Vaktmesteren.
"Pastor i Betlehem Misjonsmenighet Torleif Holm Glad kom tidlig en formiddag innom menigheten og traff vaktmesteren som sa "nå kommer vekkelsen." Det var ingenting i det ytre i Betlehem som talte for det. Holm Glad spurte han hvordan han kunne vite det? Vaktmesteren svarte: "Hver eneste dag i flere år har jeg bøyd kne i talerstolen og bedt for dere som skal tale Guds Ord. Noen ganger har jeg vætet gulvet med mine tårer. Og idag har Gud gitt forvissningen om at nå kommer bønnesvaret, nå kommer vekkelsen. Og slik gikk det høsten samme år. Året 1932.
Godt Nytt År!
Fra et hyrdehjerte!
"Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!" Slik innleder Paulus sine brev til menighetene. For Paulus var det ingen frase, men en hjertego himmelhilsen. Paulus' omsorg for menigheten kommer klart frem i hans skrifter.
Hun svøpte ham og la ham i en krybbe......
"Fra krybben til korset gikk veien for deg, slik åpnet du porten til himlen for meg" står det i vers 3 i sangen "En krybbe var vuggen." Fra matfatet til husdyrene til romernes torturredskap. Ikke mye glitter, stas og juleidyll i fødestuen i Betlehem. Men Himmelen sørget både for lys, korsang og gledelige nyheter. Gud lyste opp betlehemsmarkene der hyrdene oppholdt seg og langt borte så noen vismenn et tegn på himmelen. En Hyrde ble født og Gud ble menneske i Betlehem.
Sommer er ferietid og overskriften passer til årstiden. Sommertid er avslapning og ferietid. selv om det å dra på ferie kan være stressende. Sommeren er annerledestiden der en kan gjøre andre ting, besøke kjente og ukjente steder. Kvalitetstid med familie og venner. På fjellet, ved og på sjøen, i byen og i hagen. Festivaler og konserter lokker. Mye skjer om sommeren og tilbudene er mange. Vi skal nyte årstiden og kose oss. Slappe av, hente seg inn igjen og lade batteriene.
Tirsdag den 5. april 1796, gikk en mann bak hest og plog på et jorde i Rolvsøy i Tune i Østfold. Et godt håndfast grep om plogen måtte til for at plogfurene skulle formes og jorden vendes. Uvitende om hva denne vårdagen skulle bringe av forandringer i plogføreren, Hans Nielsen Hauges liv og i Norge. Fra den dagen skulle han pløye langt mer en et lite jordstykke hjemme på gården Hauge. Hauge forlot plogen hjemme på gården, men han ble selv en "plog" som pløyde på dypet i den norske folkesjelen. En Åndens plog gjennom landet.