Fra påske til pinse via Kristi Himmelfartsdag og videre til jordens ende og Jesu tilbakekomst til Oljeberget.
Påskehøytiden var over og Jesus, disiplene og følget var igjen samlet i Jerusalem. Det nærmet seg en ny høytid, som vi idag kaller pinse.
Om håp står det følgende: "Håp er en positiv og optimistisk forventning om at noe ønsket skal skje." (Store norske leksikon.) Håp er et av mange sentrale temaer i Guds Ord. Bibelen er håpets bok. Vi lever i en utfordrende tid, det er usikkerhet og uro mange steder.
"I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren." Lk. 2,11.
Legen og historikeren Lukas gir oss et godt innblikk i historien om Kristi fødsel. Noe han presiserer i innledning tll sin første bok.
Om primstaven står det: "Primstav er en gammeldags kalender som oftest er laget av tre. Hver dag markeres med et innskåret hakk eller strek, og hver sjuende dag har en ekstra markering. Helligdager og merkedager merkes med spesielle symboler."
"Siden skal denne dagen være en minnedag for dere..Dere skal feire den som en høytid for Herren."
2. Mos. 12,14.
Vi er inne i påskeuken, uken med flere navn. Den stille uken, den store uken eller den hellige uken. Alt dreide seg nå om disse dagene. I himmelen, i himmelrommet, på jorden og under jorden. Jeg skal først sitere fra Ole Christian Kvarmes bok "Åtte dager i Jerusalem." Der han skriver om de daglige hendelsene gjennom uken med utgangspunkt hos Markus. Dag 1. Palmesøndag: Inntoget i Jerusalem. Dag 2. Fikentreet. Jesus på tempelplassen. Dag 3. Jesus underviser på tempelområdet. Helbredelser. Dag 4. Jesus hos Simon den spedalske. Jesus salves. Dag 5. Påskemåltid med sine disipler. Getsemane. Dag 6. Arrestasjon, forhør, Via Dolorosa, Korsfestelse. Dag 7. Sabbat. Dag 8. Oppstandelsen. Jesus åpenbarer seg.